Jeg malte dette i løpet av et par varme sommerdager i juni. Som en slags "wannabe-impresjonist" stod jeg størstedelen av tida utenfor malerhytta. Bare de siste strøkene ble malt innendørs.
Men hvorfor et slikt maleri? Et maleri som til de grader strutter av frodighet og variasjon? Hvor kom inspirasjonen fra?
"Arktisk frodighet" på et tidlig stadium
På 90-tallet var jeg en del i Latin-Amerika. Der ble det anledning til fotturer i skog og jungel. Frodigheten var formidabel. Avhengig av når på døgnet, bølget ukjente og eksotiske lyder fram. Fra fugler som fløytet helt oppe i toneskalaen, til frosker som mot kvelden brummet på de laveste oktavene. Sikader som uavbrutt gnisset i underskogen. Lufta var mettet av lyd døgnet rundt.
Luftfuktigheten var kompakt under trekronene som ofte dannet et solblinkende grønt tak 15 - 20 meter oppe. Det meste gikk i grønne, grå og jordfargede nyanser, men i enkelte lysninger klinte resten av fargeskalaen til i blomster og fargerike insekter.
Med disse minnene i tankene satt jeg og betraktet skogen bak malerhytta mens jeg nippet til kaffen. Noen skyer dro sakte forbi og plutselig lå bakgrunnen i fullt sollys mens skyene dimmet ned lyset i forgrunnen. For et syn, tenkte jeg. Det var ingen tvil. Riktignok var trærne, blomstrene, fuglene og insektene forskjellig fra Latin-Amerika, men når det gjaldt frodighet kunne nordnorsk natur konkurrere. Ingen tvil om det!!
Dermed kom inspirasjonen til å male "Arktisk frodighet" med skjønnheter som storkenebb, hundekjeks, smørblomst, følblom, rød jonsokblom og geitrams. At jeg kanskje gjorde frodigheten litt mer frodig enn den var i virkeligheten, får stå sin prøve. En viss kunstnerisk frihet må man da kunne tillate seg ;)
"Arktisk frodighet", Jan R. Iversen, olje på lerret, 60 x 50 cm, 2016 ©
Noen tekniske betraktninger: Lyset i bakgrunnen skyldes at sollyset på et tidspunkt (pga. skyer) bare traff bakgrunnen og noen små områder av vegetasjonen i forgrunnen. Det skapte større dybde i skogen, noe som ble godt hjulpet av at det samlede overlyset ble dempet. Det gjorde også at jeg fikk et langt bedre inntrykk av frodigheten som vi vanligvis ikke ser pga. sterkt overlys. Det ga meg i sin tur ideen om å koble mellom en tilnærmet naivistisk malestil med stor detaljrikdom (i forgrunnen) og en mer røff impresjonistisk stil (i bakgrunnen). Når det gjelder fortolkinga, trenger den selvsagt ikke å være naturalistisk, men kanskje symbolsk? Kanskje er det en god framtidig hendelse som ligger og lyser i bakgrunnen og venter på noen? Kanskje på deg? Men først må du ta deg fram gjennom skogen? ;)
2 kommentarer:
Så mange ganger har d slått meg... ''hvilken frodighet vi har her nord''...og d har du klart å få fram så godt i dette bildet... (y)
Takker. Enig med deg. Frodigheten er formidabel, og særlig hvis vi får sett det under de rette lysforholdene
Legg inn en kommentar