25. okt. 2015

Når surrealismen er uungåelig


Av og til fortoner virkeligheten seg så fullstendig på trynet at den kun kan framstilles på en vanvittig måte. I slike situasjoner er surrealismen god å ha. 

Ideen til dette bildet eller allegorien har tumlet rundt i min bevissthet i flere måneder. I går kveld ga jeg opp og påbegynte maleriet. Uten forutgående skisser. Etter å ha romstert så lenge i bevisstheten var egentlig det meste ferdigtenkt, alt fra komposisjon til fargevalg. I dag 25. okt. ble det fullført . . . . tror jeg. Vanligvis er det slik at når jeg får malt et motiv "ut av tankene", slipper jeg å tenke mer på det. 

Men neppe i dette tilfellet. Det som foregår i dette motivet gjennomsyrer dagens tidsånd så mye at tanken neppe vil gi slipp på meg. Og egentlig er det slik det bør være. Virkelighetens verden er på mange områder så falsk, korrupt og framtids-ødeleggende at man hele tida bør minnes om det.
 
I motsatt fall blir man altfor lett et fast medlem av den store, tause flokk. De som lydig godtar maktens og grådighetens destruktive herredømme, samtidig som de klynger seg et svinnende og illusorisk håp om at framtida vil bli god for barn og barnebarn.

Tittelen på maleriet finner du nedenfor. Den sier i grunnen alt.

"Abdiserte statsmakter sammen med brødet og sirkuset", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 50 x 60 cm, 2015 ©

Ingen kommentarer: