4. mai 2013

Gnistrende vinter i gamle Tromsø


Nok et maleri fra gamle Tromsø. Her står vinteren sentralt i motsetning til forrige Tromsø-maleri ("Gamle Stranda") der jeg prøvde å fange opp en sommerlig glød. På samme måte som "Gamle Stranda" er imidlertid også dette motivet hentet fra et gammelt svart-hvitt foto jeg fant på Facebook-gruppa "Gamle Tromsø".   

I forgrunnen til venstre ligger bygninga der legendariske "Ølhallen" åpnet i 1928. Siden snøen ligger meterhøy foran inngangen betyr det kanskje at fotoet er tatt tidligere på 1920-tallet? Uansett, noe av det jeg fant mest fascinerende var fraværet av biler, og en av de største utfordringene var å finne fram til det som kan ha vært fargene på hus og bygninger. 

Det spennende ved å male historiske bymotiv er at de mobiliserer andre følelser og tanker enn det å male motiver som fødes i ens egen fantasi. Egenfødte motiver krever ofte mer slit, men gir også en ekstra belønning; man får bedre innsikt i ens egen forståelse av virkeligheten og hvordan egenfødte motiver oppstår. Når et skapende menneske noen ganger synes at det han/hun har laget er vakkert, gir Friedrich Nietzsche en forklaring på det: Essensen i all vakker kunst, er å finne i kunstnerens egen takknemlighet.

Takknemlighet er altså i følge Nietzsche en viktig kreativ drivkraft, og følgelig vil en som selv synes at han/hun skaper noe vakkert, kunne oppdage årsaken til sitt valg av motiv ved å granske sin egen følelse av takknemlighet. Dermed lærer man også seg selv bedre å kjenne.

Den kreative kraften som får et menneske til å male historiske by- og landskapsmotiv kan selvsagt også være følelsen av takknemmelighet, men i tillegg fikk det meg også til å se meg tilbake med et mer nysgjerrig blikk. Dermed oppdaget jeg temmelig mye på nettet i min jakt etter f.eks. de opprinnelige fargene på hus og bygninger. . . . .

Visste du f.eks. at arkeologiske funn viser at det fantes mennesker på Tromsøya for over 9000 år siden, og dermed over 3000 år før Kheopspyramiden stod ferdig i Egypt. Eller visste du f.eks. at kong Håkon Håkonsson i 1252 bygde den tids nordligste kirke på Tromsøya, og ga kirka navnet "Ecclesia Sanctae Mariae de Trums juxta paganos" (Sankta Marias kirke i Troms nær hedningene). Fra samme tid stammer kanskje også Skansen i Tromsø, en middelalderborg av torv og stein til beskyttelse mot karelernes og russernes plyndringstokter. . . . . .

Tenk på det neste gang du sitter med en kald pils i solveggen på Skarven og føler deg takknemlig. Kanskje skyldes det også noe mer enn at både russere og kareler i dag er våre gode naboer? :)


"Gnistrende vinter i gamle Tromsø", Jan R. Iversen, akryl på plate, 61 x 50 cm, 2013 ©

 
 

2 kommentarer:

Alf Bjørnar Luneborg sa...

Dette maleriet må være gjort etter et foto i boken "Tromsø og Menneskene" med Roar Eilertsen som redaktør og utgitt i 1975 av Tromsø Bymuseum. Fotoet er tatt i 1952. Det kan se ut til at du har malt inn en opppakkning på sparken til mannen med hatt som kommer opp gaten.Men i virkelighetens verden er jeg blitt fortalt var det den kjente tromsø kunstneren Synvis Glinn Nordin, to år gammel, som satt på sparken sammen med sin far denne vinterdagen. Det har i og for seg ikke noe å si for ditt maleri som er vel utført men for historikken i tilknyttning til fotoet.Det har jo siden 1952 fått en viss betydning.

Jan R. Iversen sa...

Ja, jeg malte dette med utgangspunkt i et foto. Det fant jeg på internett, men var ikke klar over at det stammer fra boka til Roar Eilertsen (red.) Takk for den referansen. Jeg skal se nærmere på boka og andre perler som sikkert finnes der. Takk for at du også nevner det historisk korrekte; at det er Synvis og ikke en pakke som bekler sparksetet. Jeg tok meg imidlertid den friheten å male en pakke, ettersom jeg husker at sparkstøttingene ble brukt mye til varetransport. Slik faller inn under kategorien "kunstnerisk frihet". Takker for kommentaren din.