2. aug. 2012

Takk til juli 2012


I fjor var det ikke måte på mine lovtaler til ære for sommeren og høsten . . . .

I år har jeg lite godt å si om sommeren, nærmere bestemt juli måned. Den kunne like gjerne dratt pokker i vold. Men en sommermåned fortjener tross alt å bli omtalt på en god måte - i det minste i kunsten. Og uansett hvor kald og søkkvåt den har gjort meg og andre medmennesker. Jo, uansett!

Hvis vi ser oss rundt i verden og på alle ulykker som rammer mennesker i andre land som f.eks. sult, krig, arbeidsløshet, lovløshet, undertrykkelse, etc. bor vi nordmenn i et sjeldent godt hjørne av verden . . . Og likevel er vi merkelig ofte utilfreds med vår egen situasjon . . . . vår egen situasjon . . . . . Ganske utrolig og paradoksalt . . .

Derfor passer dette maleriet ganske bra. Ikke minst for dem som er misfornøyd med så godt som alt i Norge, til tross for at de aller fleste av oss sitter til halsen i velstand . . . Til halsen så ettertrykkelig at den er i ferd med å utradere all evne til selvinnsikt og helhetlig tenkning.

Derfor - juli 2012 var en herlig måned i Norge og Nord-Norge. Uten sult, kriger og undertrykkelse. En aldeles herlig måned! . . . . og for all del, ha en aldeles herlig august!

. . . . Forresten, for de som måtte lure på det. Motivet er hentet fra Troms. Ringvassøya til venstre og i midten, og Reinøya til høyre i maleriet. Alt sett fra et sted i nærheten av Store Stefanes på Kvaløya.  
ææææ

"Takk til juli 2012", Jan R. Iversen, olje på plate, 42 x 33 cm ©



 

2 kommentarer:

Bibbi sa...

Flott bilde med magisk lys.
Ja, hva skal man si,det er lite vi kan gjøre med været, og en rengtung juli er ikke det verste jeg har opplevd, og har så absolutt levd over.
Visst har vi det godt her på berget sammenlignet med endel andre land.
Likevel, det er vel slik, at når ulykken rammer på et eller annet vis, så tar man utgangspunkt i seg selv og sitt eget ståsted.
En god august ønskes deg.

Jan R. Iversen sa...

Takk, Bibbi og en god august til deg også. Du har for øvrig helt rett. Vi tar utgangspunkt i oss selv og vårt eget ståsted. Nettopp det forstår og aksepterer jeg fullt ut. Min kritikk går imidlertid ut på at vi altfor ofte ikke ser oss selv i en større/global sammenheng. Jeg kritiserer m.a.o. ikke vår alles individuelle ståsted, men det at vi ikke løfter oss opp fra dette ståstedet som (noen ganger) kan gjøre at vi blir svært navlebeskuende. . . . .På den andre sida kan det noen ganger ligge stor visdom og kunst i navlebeskuelse. Verden og livet er som kjent ikke enkel :)