7. mars 2009

Suspekt historieskriving

Jeg har tidligere vært inne på dialektens betyning for lokal identitet, og identitetens betydning for lokal utvikling. Lokal kultur, historie og fortellinger har selvsagt også betydning. Ikke minst den offisielle skolebok-historia som vi alle blir matet med i skoleårene. 

Seierherrene skriver historia, sies det. Men når det gjelder Nord-Norge er det motsatte tilfelle. Til tross for at nordlendingene Tore Hund (Troms) og Hårek på Tjøtta (Nordland) stod i spissen for hæren som vant slaget på Stiklestad, var det søringen Olav den hellige som vant historieskrivinga. Det avlet refleksjonen nedenfor. Den ble skrevet mens jeg arbeidet i Sør-Trøndelag fylkeskommune i Trondheim.

Suspekt historieskriving ( Søndre Senniens Budstikke 18.05.2000 )

Æ står her og æ kjenne mæ andektig og søkkfull av respekt! For der, like framfør mæ, står en majestetisk gigant, sjølvaste Nidarosdomen. Han står så tung og sjølsikker på sine formidable fundament av norsk evighet i kleberstein. Og æ står her på tynne plastikksåla fra en portugisisk skoprodusent og har gnagsår. Han skue uredd framtida i møte og pirke frykteslaust himmelen i ræva med en skyhøy, kobberkledd langfinger. 

Æ for min del har grunn til å være redd for det meste, og får knapt anna fra den umiddelbare framtid enn fuggelskit i haue. Om æ - akkurat no - skulle blitt nødt til å vise fingeren til nokken, så ville æ gjort det med handa i lomma. Djupt i lomma. For æ står her og føle mæ mindre og mindre. Han på si sida, har stått her i mange hundre år. Han e evig. Æ e forgjengelig, mest å regne som et lite tarmgass-utslæpp i en illsint, månedslang sydvestkuling.

Han søkki! Ka dem makta å få til her i Trondheim . . . . . . og i Bergen også for den saks skyld. Ja, bare tenk på Håkonshallen, på Hanseaterbryggan . . . . . . . . og æ bare spør. Ka har vi nordpå som kan måle sæ med det? 

Ja, æ står her og føle mæ liten. Så liten at æ e i ferd med å forsvinne ned i en sprekk i brolegginga. Blikket mitt kryp ydmykt over alle statu'an som dække den enorme katedralveggen foran mæ. Biskoppa, præsta, munka og konga i søkk og kav. Og han Olav den Hellige - grunnen til at Nidarosdomen blei bygd - han står der også. I samme øyeblikk som æ tenke det, e det som historia vafle mæ over trynet med ei søkkvåt, iskald golvtua. Det e så skjettvannet driv om øran på mæ.

DÆ DU HAN RAMLI! Hadde det ikkje vore for at en viss nordlænding - han Tore Hund fra Bjarkøy - tok rotta på han Hellig-Olav på Stiklestad, så ville ikkje Nidarosdomen blitt bygd! 

Og hadde ikkje Bergen slått sæ opp på tørrfesk ifra Nord-Norge, så ville nok heller ikkje Bryggen og Håkonshallen stått der dem står i dag! Æ kjenne at æ væks. Æ e snart på høyde med toppen av inngangsdøra . . . .

- "Unnskyld mæ", si en tilårskommen østfolding og røske mæ vekk fra av mitt psykisk oppbyggelige nektarinntak. "Unnskyld mæ, men veit du koffør denne katedralen blei bygd?" Fra mi nyerverva høyde ser æ oppglødd ned på han.

- "Han blei bygd fordi en ækte vikingkonge fra Nord-Norge kom hit ned og banka livskiten ut av en storkjæfta søring fra Oslo. Men trur du at nordlændingen fikk nokka takk for det? Nei du, tvert om. Dem bygde dette kapellet her til minne om søringen! Og gjorde han pinade til helgen attpå til."

Østfoldingen ser på mæ med åpen munn, men æ e kommet i godt driv no. Han søkki! Æ væks - og han Tykje om æ har tenkt å stoppe før æ rekk helt opp til kirkespiret.

- "Du skjønne," legg æ til, "det e fra denne triste episoden at vi har det berømte ordtaket: Utakk e verdens lønn".

Æ ser turistguiden komme rundt hjørnet. Her gjelder det å pigge unna før æ blir kneppe i grov historieforfalskning og verbalt piska i full offentlighet. Æ ønske østfoldingen en riktig god dag og kommer mæ unna i retning av Elgeseterbrua. Æ har saft og sprut i ganglaget som en hingst på vårslæpp. Ligg unna - her kommer en ætling av han Tore Hund!

HAN SØKKI! E det ikkje heilt for jævli? I alle andre laind reise dem minnesmerka over dem som vant de historiske bruduljan. Ikkje over dem som knapt makta å krype bort fra slagmarka med livskiten henganes ætter sæ i en syltynn tråd - ja, sånn som han Hellig-Olav. Men her i Norge reise vi altså minnesmerke over dem som tapte slagan! Ka svarten - e det da å vente at Sør-Norge e fuill av minnesmerka? Nei - det e sant som det e sakt - utakk e verdens lønn.


(Illustrasjonen av Halfdan Egedius (1877 - 1899) der Tore Hund som dreper Olav Digre er hentet fra Wikipedia)

1 kommentar:

grumama sa...

Gaprskratt og ovasjon !